Straye waterwell

Fargeklattene i Visma Ski Classics – Team Straye Waterwell

Du har kanskje sett dem, enten på halen av hovedfeltet, i nordmarka eller på diverse sosiale medier, der de kommer stakende i sine klovneaktige drakter. Men hvem er egentlig disse fargeklattene som tilsynelatende har rotet seg inn i Visma Ski Classics sirkuset?
– Team Straye Waterwell, som nå går løs på sin andre sesong som profflag i Visma Ski Classics, skiller seg på mange måter ut fra de andre lagene i langløpenes øverste divisjon. Ikke leverer vi særlig bra resultatmessig, og ikke har vi særlig gode forutsetninger for det heller, sier Pro Team Director Lars Myrseth Kurås. Det hele startet på sensommeren for to år siden. En, på det som skulle ende opp med å bli et profflag, hadde hørt på en rulleskitur med Petter Skinstad at kommende langløpssesong kun var forbeholdt proffer grunnet den pågående pandemien.

– Vi endte opp med å samle 10 relativt ivrige skiløpere på et potensielt spleiselag og sendte inn en søknad til VSC. Laget bestod da hovedsakelig av tidligere storheter som Tuva Toftdal Staver, kajakkpadlere på høyt internasjonalt nivå, og resterende med et relativt ambisiøst forhold til trening mot lange skiløp. Og mot alle odds fikk vi igjennom søknaden, og før vi visste ordet av det hadde vi et par sponsorer som var med på spleiselaget. Lagets misjon er å gi et innblikk/skråblikk i hvordan profflivet kombineres med fulltidsjobber, småbarnsfamilier og andre ting.
– Det vi ikke leverer på resultatlistene håper vi å ta igjen på andre områder, sier Lars Myrseth Kurås. Derfor har laget et samarbeid med et produksjonsselskap som bruker laget til å teste ut utstyr. Det er klart man må ha droner i flertall på treningsøkter i 2022.
Til tross for at første sesong ble noe amputert grunnet reiserestriksjoner, karantenebestemmelser og andre hindre var det absolutt mange høydepunkter.
– Jeg husker turen til Vålådalen, hvor karantenereglene ble endret natt til første renn. Vi hadde lagd en «skuddsikker» plan om å ha base i Meråker og unngå overnattinger på svensk jord. Den planen måtte kjapt endres da vi ble stoppet på grensa etter Vålådalsrennet og ble informert om 10 dagers karantene. Det hele endte med helomvending på grensen, ombookinger av flyvninger og bo, og en helt vanvittig logistisk kabal, som på sikt ikke førte til den beste restitusjonen før Tåssåsen Criterium, påfølgende søndag.
– Det er klart det er noe sært med å dra helt til Vålådalen under en pandemi, for å bekle de siste plassene på resultatlisten. Men når man er så nære å leve profflivet må man rett og slett gripe sjansen.
– Laget erfarte også hvor høyt nivået er blant de beste, men også blant de nest-beste og de rett bak der igjen. De fleste på laget er ivrige, og ligger på rundt 500-600 treningstimer i året, og vi har erfart hva slags vanvittig innsats som legges blant de som kaprer poeng i de større rennene.
For kommende sesong har laget fått inn flere sponsormidler, hentet et par nye løpere, med mål om å fortsatt gjøre langløp morsomt og relaterbart for mannen i gata. Og så er målet å ende topp 30 i lagkonkurransen, som er hårete nok i seg selv. Pandemien gir en del muligheter og, med mer fleksible hjemmekontorløsninger har vi klart å sende en delegasjon nedover til Europa som skal jobbe, trene, konkurrere og preppe ski i skjønn forening.